Svensk klimadeklarasjon modul A4: slik beregner og reduserer du klimapåvirkningen fra transport

Kort svar: Modul A4 i den svenske klimadeklarasjonen (klimatdeklaration), som gjelder for nye bygninger i Sverige, er klimapåvirkningen fra transporten av byggevarer fra fabrikk til byggeplassen. Den skal beregnes med klimadata fra Boverkets klimadatabase (Boverkets klimatdatabas), enten direkte med databasens generiske A4-verdier eller med prosjektets egne opplysninger om avstand, transportform eller faktisk drivstofforbruk. Byggherren har ansvaret for deklarasjonen, som må være registrert hos Boverket før kommunen kan gi sluttgodkjenning (slutbesked).

Hva er den svenske klimadeklarasjonen?

Siden 1. januar 2022 skal det utarbeides en klimadeklarasjon når det oppføres en ny bygning i Sverige. Kravet gjelder bygninger der søknaden om byggetillatelse (bygglov) kom inn til kommunens bygningsråd (byggnadsnämnden) 1. januar 2022 eller senere, etter den svenske loven (2021:787) om klimadeklarasjon for bygninger. Deklarasjonen registreres hos Boverket, den svenske myndigheten for bygg, bolig og planlegging. Bygger du i Norge, bør du sjekke de lokale kravene.

Deklarasjonen omfatter byggefasen, det vil si modulene A1–A5 i den europeiske standarden EN 15978:

• A1–A3 produktfasen: råvarer, transport til fabrikk og produksjon
• A4 transport til byggeplassen
• A5 bygge- og installasjonsprosessen, som Boverket deler opp i A5 byggavfall og A5 energi

Flere bygninger er unntatt, blant annet bygninger på høyst 100,0 m² bruttoareal, bygninger for industri- eller verkstedformål, driftsbygninger i landbruk og skogbruk, bygninger med midlertidig byggetillatelse for høyst to år og bygninger som en privatperson oppfører utenfor næringsvirksomhet. Kravet gjelder bare når nye bygninger oppføres (lovens § 2).

Hva inngår i modul A4?

A4 omfatter transporten av de innebygde byggevarene i tre bygningsdeler: bærende konstruksjonsdeler, klimaskall og innervegger, fra produsenten til byggeplassen. Det er de samme bygningsdelene som inngår i A1–A3.

For bygglogistikken betyr det at langt fra alle leveranser i leveransekalenderen hører til A4. En leveranse av betongelementer eller fasadeplater gjør det, men en leveranse av brakker, stillas, verktøy eller forbruksmateriell gjør det ikke.

Hvordan beregnes A4?

Boverkets forskrifter (BFS 2021:7) sier i § 5 at generiske klimadata fra Boverkets klimadatabase skal brukes for transporten til byggeplassen. Spesifikke A4-verdier fra en leverandørs miljødeklarasjon (EPD) kan ikke brukes. Det prosjektet i stedet kan bytte ut, er selve transportopplysningene. Boverket beskriver tre alternativer:

Alternativ 1 og 2 kalles prosjektspesifikke transportopplysninger. Klimadata for drivstoff og energi må alltid hentes fra Boverkets klimadatabase. Databasens energiverdier per tonnkilometer er som regel beregnet for lastebil og inkluderer tomme returer.

Boverket påpeker at det er vanskelig å verifisere en transportkjede med mange delstrekninger, men betydelig enklere å bytte ut de generiske A4-verdiene når leveransen går direkte fra fabrikk til byggeplass. For sammensatte produkter som plate- og volumelementer er det ofte enklest å regne med prosjektspesifikke opplysninger.

I motsetning til byggevarenes A1–A3-verdier er klimadata for transport og drivstoff i databasen ikke satt konservativt. Databasen oppdateres årlig eller ved behov. Den nyeste versjonen, 02.07.000, ble publisert 21. januar 2026. Hent alltid aktuelle verdier fra databasen i stedet for å gjenbruke gamle.

Steg for steg

1. Lag ressursoversikten: hvilke byggevarer og hvor mange tonn som bygges inn i bæresystem, fundament, klimaskall og innervegger.
2. Velg alternativ per produkt eller produktgruppe. Bruk prosjektspesifikke opplysninger der du har dem, og generiske A4-verdier for resten.
3. Samle inn transportopplysninger: leverandørens adresse, eventuell terminal eller mellomlager, avstand, kjøretøytype og drivstoff, eller faktisk drivstofforbruk fra transportøren.
4. Regn per delstrekning: tonn × km × MJ per tonnkilometer × kg CO2e per MJ, og summer delstrekningene.
5. Legg resultatet inn i klimaberegningen sammen med A1–A3 og A5.
6. Ta vare på dokumentasjonen i fem år.

EKSEMPEL: tre måter å beregne samme leveranse på

EKSEMPEL – oppdiktede mengder og avstander. Faktorene (1 og 1,5 MJ per tonnkilometer, 0,0757 og 0,0204 kg CO2e per MJ og 0,0232 kg CO2e per kg gips) er hentet fra Boverkets egne regneeksempler på siden «Indata för transport». Bruk alltid verdiene som gjelder i den aktuelle versjonen av Boverkets klimadatabase.

Et prosjekt bygger inn 50 tonn gipsplater. De kjøres 200 km med lastebil for langtransport til en bygglogistikkterminal og deretter 15 km med distribusjonsbil til byggeplassen.

Eksempelet viser to ting. Prosjektspesifikke opplysninger kan gi et lavere tall enn den generiske verdien, men bare hvis avstanden faktisk er kortere enn databasens antakelse. Og valget av drivstoff og transportform påvirker resultatet mye.

Hvem har ansvaret, og når?

• Byggherren har ansvaret for at klimadeklarasjonen utarbeides og registreres hos Boverket, også om en rådgiver eller entreprenør gjør beregningen.
• Sluttgodkjenning (slutbesked): bygningsrådet kan først gi sluttgodkjenning når byggherren har vist at deklarasjonen er levert, eller har sannsynliggjort at den ikke kreves (kap. 10 § 34 i den svenske plan- og bygningsloven, plan- och bygglagen).
• Tidspunkt: Boverket anbefaler en tidlig klimakalkyle, men at den endelige beregningen gjøres sent, slik at den gjenspeiler bygningen som faktisk er oppført.
• Per bygning: hver bygning deklareres for seg. Transporter til et prosjekt med flere bygninger må derfor fordeles per bygning.
• Ta vare på dokumentasjonen: beregningsgrunnlag og bilag (verifikat) skal oppbevares i fem år fra innleveringen.
• Tilsyn: Boverket kan regne om en verdi som avviker vesentlig, og kan ilegge et sanksjonsgebyr (sanktionsavgift) for uriktige opplysninger. I 2022–2025 ble 12,4 prosent av de registrerte deklarasjonene tatt ut til tilsyn.

I praksis kommer transportopplysningene fra entreprenører og leverandører. Boverket gir som eksempel at byggherren allerede i konkurransegrunnlaget stiller krav om at entreprenøren skal levere grunnlag og bilag.

Hva skjer i 2028 og 2030?

I mai 2026 la Boverket fram et forslag for den svenske regjeringen om å erstatte dagens klimadeklarasjon med nye krav i den svenske plan- og bygningsloven, for å gjennomføre EUs bygningsenergidirektiv (EPBD):

• Klimapåvirkningen gjennom hele livsløpet skal rapporteres fra 1. januar 2028 for nye bygninger over 1 000 m² og fra 1. januar 2030 for alle nye bygninger som omfattes.
• Grenseverdier for byggefasen (A1–A5) foreslås å gjelde fra 1. januar 2030, med 150–250 kg CO2e/m² bruttoareal (BTA) for bygningstyper med referanseverdier og 295 kg CO2e/m² BTA for øvrige bygninger.

Dette er forslag, ikke gjeldende regler. Høringsfristen gikk ut 23. oktober 2026, og saken behandles nå i det svenske regjeringskontoret (Regeringskansliet). Nivåer og datoer kan endres.

Vanlige feil

• Å ta med feil transporter. Brakker, maskiner, stillas og forbruksmateriell skal ikke inngå i A4.
• Å bruke leverandørens A4-verdi fra en EPD. Det er ikke tillatt for A4.
• Å glemme tom retur når man regner med faktisk drivstofforbruk.
• Å bruke klimadata fra andre databaser for drivstoff. Bare Boverkets klimadatabase gjelder.
• Å regne transport av avfall inn i A4. Den hører til A5 byggavfall.
• Å ikke fordele per bygning i prosjekter med flere bygninger.
• Å samle inn transportopplysninger i etterkant. Avstand og kjøretøytype er vanskelige å rekonstruere måneder senere.
• Å ikke ta vare på dokumentasjonen i fem år.

Slik reduserer bygglogistikken utslippene i A4

Hvor mye et tiltak synes i deklarasjonen, avhenger av beregningsmetoden. Med generiske A4-verdier (alternativ 3) synes bare mengden materiale. Med avstand og transportform (alternativ 2) synes valg av leverandør, rute, transportform og drivstoff. Med faktisk drivstofforbruk (alternativ 1) synes også fyllingsgrad og tomkjøring.

• Samlasting. Færre og fullere biler reduserer det faktiske drivstofforbruket per tonn.
• Bygglogistikkterminaler. Lange transporter med fulle biler til en terminal og en kort, samordnet sluttleveranse. Med terminal blir delstrekningene også tydelig dokumentert.
• Mindre tomkjøring. Planlegg returlast og unngå biler som kjører tilbake fordi lossestedet var opptatt.
• Leveransebooking. Bookede tider, lossesoner og porter reduserer køer, tomgangskjøring og ekstra kjøring rundt byggeplassen.
• Nærmere leverandører og annet drivstoff. Boverket nevner selv muligheten til å velge en leverandør som ligger nærmere, eller å stille krav om annet drivstoff eller annen transportform.
• Direkteleveranser fra fabrikk. De er enklest å verifisere med prosjektspesifikke data.

Slik hjelper LogiPlan

LogiPlan er et system for bygglogistikk. I LogiPlan Site booker entreprenører og leverandører leveransene sine i en felles leveransekalender med lossesoner, porter og ressurser. LogiPlan Terminal håndterer terminal og lager. For klimadeklarasjonen samler LogiPlan inn transportdata fra leveransebookingene og beregner klimapåvirkningen etter klimadeklarasjonens del A4, med søkbare leverandøradresser og automatisk avstandsberegning. Statistikken viser CO2- og CO2e-utslipp for prosjekter som har aktivert utslippsregistrering ved leveransebookingen.

Det gir et løpende grunnlag i byggeperioden i stedet for innsamling i etterkant. Byggherren har fortsatt ansvaret for deklarasjonen og for at riktige leveranser (byggevarer i bæresystem, fundament, klimaskall og innervegger) regnes med.

Vil du se hvordan det fungerer i ditt prosjekt? Book en demo eller send e-post til info@logiplan.se.

Vanlige spørsmål om klimadeklarasjon A4

Hva er modul A4 i klimadeklarasjonen?

A4 er klimapåvirkningen fra transporten av byggevarer fra fabrikk til byggeplassen. I den svenske klimadeklarasjonen gjelder det de innebygde produktene i bærende konstruksjonsdeler, klimaskall og innervegger.

Kan man bruke leverandørens EPD for A4?

Nei. Spesifikke klimadata fra en EPD kan ikke brukes for A4. Prosjektets egne transportopplysninger, som avstand, transportform eller faktisk drivstofforbruk, kan derimot kombineres med klimadata for drivstoff fra Boverkets klimadatabase.

Inngår transport av brakker og maskiner i A4?

Nei. Transport av brakker, anleggsmaskiner og forbruksmateriell inngår ikke i klimadeklarasjonens A4.

Hvem har ansvaret for klimadeklarasjonen?

Byggherren har ansvaret for at den utarbeides og registreres hos Boverket, også om noen andre gjør beregningen.

Når skal klimadeklarasjonen leveres?

Den må være registrert hos Boverket før bygningsrådet kan gi sluttgodkjenning (slutbesked). Boverket anbefaler at den endelige beregningen gjøres sent, slik at den gjenspeiler den ferdige bygningen.

Hvilke bygninger må klimadeklareres?

Nye bygninger i Sverige der det er søkt byggetillatelse fra og med 1. januar 2022. Unntak gjelder blant annet bygninger på høyst 100,0 m² bruttoareal (BTA), industri- og verkstedbygninger, driftsbygninger i landbruket, bygninger med midlertidig byggetillatelse for høyst to år og privatpersoners byggeprosjekter utenfor næringsvirksomhet.

Finnes det grenseverdier for klimadeklarasjonen?

Ikke i dag. Boverket har foreslått grenseverdier for byggefasen A1–A5 fra 1. januar 2030. Forslaget var på høring til 23. oktober 2026 og er ikke vedtatt.

Hvor lenge skal dokumentasjonen oppbevares?

I fem år fra klimadeklarasjonen ble levert.

Sjekkliste for A4

• Bestem tidlig hvem som samler inn transportopplysningene, og skriv det inn i konkurransegrunnlag og kontrakter.
• List opp byggevarene i bæresystem, fundament, klimaskall og innervegger og vekten deres.
• Merk hvilke leveranser som hører til A4, og hvilke som ikke gjør det.
• Registrer leverandørens adresse, eventuell terminal, kjøretøytype og drivstoff ved hver booking.
• Be transportøren om faktisk drivstofforbruk, inkludert tom retur, der det er mulig.
• Hent energi- og drivstoffverdier fra den aktuelle versjonen av Boverkets klimadatabase.
• Fordel transportene per bygning.
• Ta vare på beregningsgrunnlag og bilag i fem år.
• Følg den svenske regjeringens beslutning om de foreslåtte kravene for 2028 og 2030.

Kilder

Alle kildene er på svensk.

1. Lag (2021:787) om klimatdeklaration för byggnader, riksdagen.se: https://www.riksdagen.se/sv/dokument-och-lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/lag-2021787-om-klimatdeklaration-for-byggnader_sfs-2021-787/
2. Boverkets föreskrifter (BFS 2021:7) om klimatdeklaration för byggnader: https://rinfo.boverket.se/BFS2021-7/pdf/BFS2021-7.pdf
3. Boverket, Indata för transport: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/gor-sa-har/underlag/indata-transport/
4. Boverket, Klimatdeklarationens omfattning: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/gor-sa-har/omfattning/
5. Boverket, Dessa byggnader ska klimatdeklareras: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/vilka-byggnader/ska-deklareras/
6. Boverket, Dessa byggnader behöver inte klimatdeklareras: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/vilka-byggnader/inte-deklareras/
7. Boverket, När ska en klimatdeklaration lämnas in?: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/gor-sa-har/faststall-tidpunkt/
8. Boverket, Spara underlag: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/gor-sa-har/spara-underlag/
9. Boverket, Klimatdata till beräkningen: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/gor-sa-har/underlag/klimatdata-till-berakningen/
10. Boverket, Om Boverkets klimatdatabas: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/klimatdatabas/om-klimatdatabas/
11. Boverket, Ny version av Boverkets klimatdatabas publicerad (21 januari 2026): https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/om-klimatdeklaration/nyheter/ny-version-klimatdatabas/
12. Boverket, Uppföljning och statistik om klimatdeklarationer: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/om-klimatdeklaration/nyheter/uppfoljning-klimatdeklarationer/
13. Boverket, Regler om livscykel-GWP och gränsvärden för byggnaders klimatpåverkan (20 maj 2026): https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/om-klimatdeklaration/nyheter/regler-om-livscykel-gwp-och-gransvarden-for-byggnaders--klimatpaverkan/
14. Boverket, Uppdrag om livscykel-GWP och gränsvärden i EPBD: https://www.boverket.se/sv/om-boverket/boverkets-uppdrag-och-styrning/aktuella-uppdrag/avslutade-uppdrag/direktiv-for-byggnaders-energiprestanda/gwp-och-gransvarden/
15. Regeringen, Remiss av Regler om livscykel-GWP och gränsvärden för byggnaders klimatpåverkan (LI2026/01167): https://www.regeringen.se/remisser/2026/06/remiss-av-regler-om-livscykel-gwp-och-gransvarden-for-byggnaders-klimatpaverkan/

Sist gjennomgått 24. oktober 2026.