CO2-data på byggeplassen: slik samler du inn data om transport og bygglogistikk

Kort svar: For den svenske klimadeklarasjonen (klimatdeklaration), som gjelder for nye bygninger i Sverige, trenger du data om transporten av byggevarer til byggeplassen (A4), all strøm, varme og alt brensel på byggeplassen (A5 energi) og innkjøpte mengder for å beregne byggavfall (A5 byggavfall). Klimafaktorene skal komme fra Boverkets klimadatabase (Boverkets klimatdatabas), men mengder, avstander og drivstofforbruk kan være prosjektets egne. De beste kildene er følgesedler, leveransebookinger, fakturaer og opplysninger fra transportører og underentreprenører. Samle inn løpende i byggeperioden, koble alt til riktig prosjekt og bygning og ta vare på dokumentasjonen i fem år. Bygger du i Norge, bør du sjekke de lokale kravene.

Hvilke data trengs?

Klimadeklarasjonen omfatter byggefasen, modulene A1–A5 etter EN 15978. Bygglogistikken påvirker først og fremst A4 og A5.

Noen viktige avgrensninger ifølge Boverket (den svenske myndigheten for bygg, bolig og planlegging):

• A5 energi omfatter ikke energi og drivstoff til grunnarbeid eller rigging ned. For å forenkle kan likevel all strøm og fjernvarme regnes fra riggingen.
• A5 byggavfall omfatter ikke bortkjøring og håndtering av kapp, emballasje eller annet avfall.
• A4 omfatter ikke transport av brakker, anleggsmaskiner eller forbruksmateriell.

Avfallstransport, maskintransport og leveranser av brakker hører altså ikke til klimadeklarasjonen. De kan likevel trengs i virksomhetens egen klimarapportering eller for å oppfylle en byggherres krav, for eksempel Trafikverkets (den svenske vei- og jernbanemyndigheten).

Generiske eller spesifikke data?

Generiske data er standardverdier, for eksempel fra Boverkets klimadatabase. Spesifikke data gjelder et bestemt produkt eller et bestemt prosjekt, for eksempel en EPD eller målt drivstofforbruk. Reglene er ulike for modulene:

Boverkets generiske verdier for byggevarer (A1–A3) er konservative, omtrent 25 prosent høyere enn en typisk verdi, for å premiere spesifikke data. Verdiene for transport og drivstoff er derimot ikke satt konservativt. Databasen finnes også som API i Excel-, JSON- og XML-format.

Tommelfingerregel: jo flere prosjektspesifikke mengder, avstander og drivstoffdata dere har, desto bedre gjenspeiler resultatet de faktiske valgene av leverandør, rute, kjøretøy og drivstoff.

Datakilder

Boverket skriver uttrykkelig at A5 energi skal bygge på målte verdier via fakturaer eller følgesedler, med opplysninger fra leverandører og underentreprenører. Les mer om formatet i guiden om digitale følgesedler.

EKSEMPEL: Boverkets regneeksempel for A5 energi

EKSEMPEL – Boverkets eget regneeksempel fra siden «Indata om energianvändning» (inndata om energibruk) med klimadata fra 2020. Bruk alltid verdier fra den aktuelle versjonen av Boverkets klimadatabase.

Prinsippet er det samme for A4: tonn × km × MJ per tonnkilometer × kg CO2e per MJ, eller faktisk drivstofforbruk × klimadata. Se guiden om klimadeklarasjon A4 for steg og eksempler.

Dokumentasjon for klimadeklarasjon og ESG

Klimadeklarasjonen

• Byggherren skal oppbevare dokumentasjon som verifiserer opplysningene, i fem år fra innleveringen (§ 12 i den svenske forordningen 2021:789).
• Dokumentasjonen består av beregningsgrunnlag (beregning per modul, dekningsgrad og antakelser) og bilag (verifikat).
• Boverket krever bilag for byggevarer tilsvarende minst 50 prosent av byggevarenes klimapåvirkning (A1–A3 og A5 byggavfall). En digital sammenstilling av leveranser kan være bilag. En BIM-modell eller kostnadskalkyle kan ikke det.
• Dokumentasjonen bør samles per bygning med kobling til eiendomsbetegnelse og adresse. I prosjekter med flere bygninger fordeles energi og transport mellom bygningene.
• Ta vare på kopier av EPD-ene som er brukt, siden de kan bli ugyldige i løpet av femårsperioden.

ESG og klimarapportering

Mange virksomheter rapporterer utslipp etter GHG Protocol. Der havner innkjøpt transport og avfall i scope 3 (henholdsvis kategori 4 og 5), mens drivstoff i egne maskiner er scope 1 og kjøpt strøm og varme scope 2. De samme rådataene kan derfor brukes både til klimadeklarasjonen og til virksomhetens eller byggherrens bærekraftsrapportering, så lenge det går fram hvilken metode og hvilke utslippsfaktorer som er brukt.

Kommende regler

Boverket foreslo i mai 2026 at klimadeklarasjonen erstattes av krav om livsløps-GWP fra 1. januar 2028 for nye bygninger over 1 000 m² og fra 1. januar 2030 for øvrige, med grenseverdier for A1–A5 fra 2030. Dette er et forslag, ikke vedtatte regler. Datoer og nivåer kan endres.

Praktiske rutiner

1. Skriv datakravene inn i konkurransegrunnlag og kontrakter. Boverket anbefaler selv at krav om opplysninger om strøm, varme og brensel står i både konkurransegrunnlag og kontrakter.
2. Bestem en eier. Én person per prosjekt har ansvaret for at data kommer inn og blir avstemt.
3. Fang opp data ved bookingen. Leverandør, adresse, kjøretøy og drivstoff er enklest å registrere når leveransen bookes.
4. Kontroller ved mottak. Stem av følgeseddelen mot booking og ordre, og dokumenter avvik med en gang.
5. Merk hva som hører til hvilken modul. Byggevarer i bæresystem og klimaskall (A4) skiller seg fra brakker, maskiner og forbruksmateriell.
6. Stem av månedlig. Samle inn energifakturaer og drivstoffopplysninger fra underentreprenører løpende, ikke ved rigging ned.
7. Bruk den aktuelle klimadatabasen, og noter hvilken versjon som er brukt.
8. Arkiver per bygning i fem år.

Slik hjelper LogiPlan

LogiPlan er et system for bygglogistikk. I LogiPlan Site bookes leveranser i en felles leveransekalender med porter, lossesoner og ressurser. For klimadeklarasjonen samler LogiPlan inn data fra leveransebookingene og beregner klimapåvirkningen etter del A4, med søkbare leverandøradresser og automatisk avstandsberegning, og med referansedata fra myndigheter. Statistikken viser CO2 og CO2e for prosjekter som har aktivert utslippsregistrering ved leveransebookingen. Mottakskontroller og avvik dokumenteres med smarttelefon, og avfallsbookinger kan håndteres i samme system, med integrasjoner mot avfallsleverandører for bestilling av containere og tømminger.

Byggherren har fortsatt ansvaret for klimadeklarasjonen. Data for A5 energi, som strøm- og drivstoffakturaer, må samles inn fra hver enkelt leverandør og underentreprenør.

Vil du se hvordan det fungerer i ditt prosjekt? Book en demo eller send e-post til info@logiplan.se.

Vanlige spørsmål om CO2-data i bygglogistikken

Hvilke CO2-data trengs for klimadeklarasjonen?

Data om mengden byggevarer (A1–A3 og A5 byggavfall), transporten av dem til byggeplassen (A4) og all strøm, varme og alt brensel på byggeplassen (A5 energi).

Hva inngår i A5 energi?

Strøm, varme og brensel for kjøretøy, anleggsmaskiner, verktøy, brakker, uttørking og lignende på byggeplassen. Energi til grunnarbeid og rigging ned inngår ikke.

Inngår avfallstransport i klimadeklarasjonen?

Nei. Bortkjøring og håndtering av byggavfall og annet avfall inngår ikke. Avfallsdata kan likevel trengs for virksomhetens egen klimarapportering.

Hva er forskjellen på generiske og spesifikke data?

Generiske data er standardverdier fra Boverkets klimadatabase. Spesifikke data gjelder et bestemt produkt eller et bestemt prosjekt. For A4 og A5 energi skal klimafaktoren alltid være generisk, men mengder, avstander og drivstofforbruk kan være prosjektets egne.

Kan følgesedler brukes som dokumentasjon?

Ja. Boverket nevner fakturaer og følgesedler som kilde for A5 energi og godtar en digital sammenstilling av leveranser som bilag (verifikat) for leverte byggevarer.

Hvor lenge skal CO2-dokumentasjonen oppbevares?

Dokumentasjonen til klimadeklarasjonen skal oppbevares i fem år fra deklarasjonen ble levert.

Kan de samme dataene brukes til ESG-rapportering?

Ofte ja. Rådata om transport, drivstoff og energi kan også brukes i klimarapportering etter GHG Protocol, men metode og utslippsfaktorer kan være ulike og skal oppgis.

Hvem skal samle inn dataene?

Byggherren har ansvaret for klimadeklarasjonen, men opplysningene kommer fra entreprenører, leverandører og underentreprenører. Derfor bør kravene stå i konkurransegrunnlag og kontrakter.

Sjekkliste

• Skriv inn krav om transport-, energi- og drivstoffdata i konkurransegrunnlag og kontrakter.
• Utpek en dataansvarlig per prosjekt.
• Registrer leverandøradresse, kjøretøy og drivstoff ved hver leveransebooking.
• Be om digitale følgesedler med drivstoff og forbruk for maskin- og transporttjenester.
• Samle inn strøm-, fjernvarme- og drivstoffakturaer løpende.
• Merk hvilke leveranser som hører til A4, og hvilke som ikke gjør det.
• Hent klimafaktorer fra den aktuelle versjonen av Boverkets klimadatabase, og noter versjonen.
• Sørg for bilag for minst 50 prosent av byggevarenes klimapåvirkning.
• Fordel data per bygning og ta vare på dokumentasjonen i fem år.

Kilder

Alle kildene unntatt GHG Protocol er på svensk.

1. Boverket, Indata för transport: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/gor-sa-har/underlag/indata-transport/
2. Boverket, Indata om energianvändning: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/gor-sa-har/underlag/indata-om-energi/
3. Boverket, Indata för byggspill: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/gor-sa-har/underlag/indata-byggspill/
4. Boverket, Klimatdata till beräkningen: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/gor-sa-har/underlag/klimatdata-till-berakningen/
5. Boverket, Om Boverkets klimatdatabas: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/klimatdatabas/om-klimatdatabas/
6. Boverket, Spara underlag: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/gor-sa-har/spara-underlag/
7. Boverket, Klimatdeklarationens omfattning: https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/gor-sa-har/omfattning/
8. Boverkets föreskrifter (BFS 2021:7) om klimatdeklaration för byggnader: https://rinfo.boverket.se/BFS2021-7/pdf/BFS2021-7.pdf
9. Boverket, Regler om livscykel-GWP och gränsvärden för byggnaders klimatpåverkan (20 maj 2026): https://www.boverket.se/sv/klimatdeklaration/om-klimatdeklaration/nyheter/regler-om-livscykel-gwp-och-gransvarden-for-byggnaders--klimatpaverkan/
10. Trafikverket, Digital miljörapportering: https://bransch.trafikverket.se/for-dig-i-branschen/miljo---for-dig-i-branschen/minskad-klimatpaverkan/klimat-i-infrastrukturprojekt/digital-miljorapportering/
11. BEAst, Avtalsguide: https://beast.se/avtalsguide/
12. GHG Protocol, Corporate Value Chain (Scope 3) Standard: https://ghgprotocol.org/standards/scope-3-standard